Henrik Ibsen er kanskje den mest kjente nordmannen gjennom tidene, og det er også interessant å tenke på at han ikke tenkes på som norsk av mange. Han er en internasjonal skribent, forfatter i særklasse, og en av svært få som blir sammenlignet med Shakespeare, i forhold til kvaliteten på det han har skrevet. Han var først og fremst en dramatiker, og han har inspirert utallige forfattere etter seg, og det er jo helt ærlig talt utrolig gøy at vi har en nordmann med så høy status som han.
De fleste vet at Ibsen ble født i Skien, i 1928, og han konkurrerte med blant andre Bjørnstjerne Bjørnsson for å være vår mest berømte dramatiker og skribent. I ettertid så kan man vel trygt fastslå at Ibsen vant den duellen? Selv om det jo er Bjørnsson som skrev vår kjære nasjonalsang. Ikke at de ikke var venner altså, fordi Ibsens sønn giftet seg jo tross alt med Bjørnssons datter!
Verkene til Ibsen er for mange til å ramse opp her, men viktigheten hans kan uansett ikke overvurderes. Stykker som “Peer Gynt” og Et dukkehjem er velkjente over hele verden, og har til og med blitt adaptert til å passe til ulike lands kultur. Spesielt sistnevnte har fått en svært stor status i verden, og det har vært på et tidspunkt det mest spilte stykket i hele verden på et år. Og det sier ikke rent lite.
Tross alt dette så føler man at Ibsen ikke er like hyllet og elsket som andre dramatikere i andre land. Hva grunnen til det er kan man bare lure på, men det er vel ikke helt riktig?
